Latvia

Latvia er en av perlene ved Østersjøen selv om dette nordiske landet var på skyggesiden av europeisk historie i en periode på drøye 50 år. De mange tunge årene har etterlatt seg et folk med et sterkt samhold, og i 1991 fikk endelig befolkningsmajoriteten oppleve å kunne kalle seg latviere. Men det er kun snakk om majoriteten, for over 30 prosent av folket er faktisk russere.

Latvia er en reise i tiden. Storbylatvierne beveger seg i miljøer som er mer og mer internasjonale og moderne, men forandringene har i mindre grad nådd grenseområdene mot Russland. De store furu- og løvskogene tar raskt over landskapet utenfor storbyene. Landskapet er ellers finmalt av et mønster bestående av tusen sjøer, tusen elver og bekker og bølger mellom tidløse landsbyer, tradisjonelt jordbruk og skogsdrift, samt en uendelig mengde av storkereir på skorsteinene og strømstolpene.

Her lever by og land virkelig hand i hand. Mens Riga er det kommersielle, kulturelle og underholdningmessige hjerte i landet, utgjør landskapet utenfor identitetsnerven i Latvia. Mange av innbyggerne i storbyen har røtter ute på bygda og reiser ut til dachaene sine - landstedene - så ofte de bare kan. Deretter setter mye av godene fra landsbygda farge på byen i form av vakre blomster på balkongene og i vindusbrettene.

Reiser man nord- eller vestover fra Riga, finner man 500 kystkilometer med uendelige silkestrender omgitt av skog. Havet skyller fortsatt i land rav når det stormer som verst. Jurmala ligger kun 40 minutters togreise fra Riga og er knutepunktet for en 30 kilometer lang strandkyst med flere feriesteder. Dette var et feriemål allerede på 1700-tallet. Lengre mot øst, derimot, i regionen Kurzeme, ligger det en og annen fiskerlandsby og man kan gå i timevis oppetter stranden uten å støte på en levende sjel.