
Sardinia er den neststørste øya i Middelhavets, etter Sicilia, men likevel er den ikke spesielt stor. Det tar om lag fire timer å kjøre fra nord til sør. Den vakre utsikten skifter bemerkelsesverdig fort, nesten som det skulle vært en konkurranse der så mange landskapstyper som mulig prøvde å få plass på en minst mulig overflate.
Sardinia er ikke som resten av Italia. Riktig nok ble øya en del av Italia for 200 år siden, men sardinierne er fortsatt først og fremst sardiniere og deretter italienere. Men det er også store forskjeller fra et område til et annet på den lille øya. Det kan se helt forskjellig ut i to landsbyer som bare ligger et par kilometer fra hverandre, og det sardinske språket er egentlig en samling av en rekke forskjellige dialekter.
Det dufter av lavendel og timian i de sardinske fjellene. Av og til dukker det opp små landsbyer, frukthager, ville hester og arkeologiske utgravinger. Våtmarkene på øya tiltrekker seg tusenvis av rosa flamingoer, og ut mot havet skifter det mellom klare, turkisglitrende bukter med lyse, ville sandstrender og vindblåste, nakne klipper.
Det er også noen områder på Sardinia som trekker det ellers behagelig lavtliggende landskapet opp i høyden. Lengst mot sør brer den gamle fønikiske byen Cagliari seg ut med en anselig sommerbefolkning. Mot øst ligger kyststrekningen Costa Smeralda, som er frihavnen til jetseten. Her kan du spise på de mest eksklusive restaurantene på øya mens du speider ned på de pompøse luksusbåtene.