Cuba

Cuba er ikke bare et land, det er et symbol, ja nesten et varemerke.

Ché Guevara og Fidel Castro, frodige, svarte kvinner og fete sigarer - alt dette i relieff mot en rød solnedgang med en knyttet neve. Og på toppen av det hele har dette revolusjonære "varemerket" bestemt seg for å utfordre verdens mektigste land, naboen USA.

Da Sovjetunionen falt i 1991, og de etablerte handelsforbindelsene med den gamle Østblokken plutselig løste seg opp, bestemte Fidel seg for å satse på turisme i stedet for sukkerrør. Selv de mest demagogiske kommunistene viste seg å ha en viss tilbøyelighet mot dette, og i løpet av kort tid endret Cuba seg fra et strengt "østland" til et åpent, karibisk turistland. Og man kan si hva man vil om regimet, om politisk undertrykkelse og planøkonomi, men de fleste på Cuba lever under mer fordelaktige sosiale vilkår enn det man opplever i mange andre latinamerikanske land.

Rundt halvannen million mennesker har flyktet siden revolusjonen i 1959, de fleste til USA og Florida. Fortsatt har alle cubanere som kommer til USA automatisk rett til å bli - ett av elementene i den pågående diplomatiske krigen mellom de to landene. Det bor igjen 11 millioner cubanere på Cuba. De fleste av dem er en multietnisk blanding av ætlinger etter slaver fra Afrika og kolonister fra Spania.

Cuba, som strekker seg over 1.250 kilometer fra øst til vest, har hundrevis av fantastiske, hvite strender, skogkledte fjell og slettelandskap hvor det først og fremst dyrkes sukkerrør (selv om det i dag er turismen som er blitt den viktigste inntektskilden). Klimaet er subtropisk, med en middeltemperatur på 22 grader i februar og på 27 grader i august. Tidlig på høsten herjer det ofte orkaner.